Det er ikke trolig ganske få som med hånden på hjertet vil si at de har nok oppbevaringsplass, og hos mange oppleves det ganske vanskelig å finne frem ting som er plassert i boden, på loftet eller i garasjen. Det er ikke dermed sagt at løsningen er å skaffe seg større arealer. Ofte hjelper det nemlig å organisere oppbevaringen på en litt annen måte.

Frigjør gulvplass

En av de viktigste tingene du bør tenke på hvis du vil få mer oversikt og plass til tingene dine, er å få ting bort fra gulvet og opp i høyden. Skaffer du deg noen hyller eller reoler kan du stable tingene trygt i høyden og frigjøre gulvplass. Da vil rommet også oppleves mer oversiktlig og ryddig, samtidig som det er vesentlig enklere å få ut en boks eller eske fra en reol enn å få den ut fra midten av en stabel som står på gulvet.

Det finnes et stort utvalg av hyller og reoler i mange forskjellige utforminger og prisklasser. Mange har også hjørneløsninger som lar deg bruke plassen i hjørnene av rommet. Dette er smart da hjørnene i en bod eller garasje ofte utgjør dødplass eller brukes til mer eller mindre tilfeldig bortsetting av gjenstander. Det fører fort til at det blir rotete.

Før du investerer i hyller eller reoler bør du tenke litt gjennom hva du skal oppbevare der. Er det snakk om tunge ting bør du velge produkter som tåler ekstra vekt, mens lette gjenstander gjerne kan oppbevares i enklere hyller. Generelt bør de tyngste gjenstandene oppbevares nederst. Du bør også vurdere reoler der du kan flytte hylleplatene etter behov.

Tenk gjennom hva du bruker mest og bruk gjennomsiktige bokser

Som en rettesnor for hva du plasserer hvor i hyllene eller reolene, bør du tenke på hva som brukes mest og hva som ikke brukes så ofte. La det mest brukte tingene stå lettest tilgjengelig slik at det blir enkelt å finne dem frem ved behov. Her vil det ofte være litt variasjon fra sesong til sesong, så det er kanskje behov for å bytte litt rundt på plassering gjennom året.

Dersom du bruker gjennomsiktige oppbevaringsbokser, blir det også enklere å fine ting. Da slipper du å åpne kasser og ekser for å sjekke hver gang du skal finne noe. Om du i tillegg sorterer innholdet i boksene slik at det hører sammen, blir det enda enklere. En bod full av rotekasser kan være godt organisert, men likevel vanskelig å finne frem i.

Dersom du allerede har tette bokser til oppbevaring, er det ikke dermed sagt at du skal kaste dem. Det hjelper veldig dersom du merker dem med hva som ligger inni. Her kan det være lurt å bruke merkelapper i stedet for å skrive på eskene. Da er det enklere å endre/fjerne merkingen dersom det blir nødvendig.

Bruk veggene og taket

Mange ting egner seg for oppbevaring i hyller, men slettes ikke alt. Vi kan for eksempel nevne dekk, en del hageredskaper, ski og materialer. Heldigvis finnes det både ski- og dekkstativ som kan henges på veggen, samt ulike typer opphengssystemer til hageredskaper og lange gjenstander.

Lange gjenstander kan også lagres under taket, for eksempel ved å skru opp redskapsholdere som skrus fast i taket taket eller høyt på veggen. Dersom det er snakk om en garasje, vil det ofte være plass mellom bjelkene mot loftsetasjen. Da kan du eksempelvis feste et par lekter med passelig avstand mellom bjelkene og legge lange gjenstander på disse. Det er imidlertid viktig å huske på at oppbevaringen ikke kommer i konflikt med garasjeporten.

Til sist er det verdt å huske på at du ikke nødvendigvis må beholde alt du har i boden, på loftet eller i garasjen. Ta et kritisk blikk på gjenstandene dine og vurder om du kan kvitte deg med noe. Ting som er i god stand kan med fordel gis bort, enten til gjenbruksbutikker, via nettet eller til loppemarkeder.

Ulike rom har ulike behov for belysning – vi forteller deg hva du bør tenke på

Kjøkkenet skal romme mye aktivitet

Kjøkkenet er et av de mest brukte rommet i boligen og rommer mye forskjellig aktivitet. Både matlaging, spising, arbeid, lekser og sosiale lag foregår ofte på kjøkkenet, og de de færreste vil ha den samme lyssettingen til alle disse aktivitetene.

Til matlaging bør du ha direkte belysning som gir godt lys på kjøkkenbenken. Lyskilden plasseres som regel på undersiden av overskapene, og her finnes både tradisjonelle lysstoffrør og ulike varianter av LED-lys.

Direkte belysning over spisebordet er også smart da det gir deg godt lys når du jobber eller når barna skal gjøre lekser. Lamper som lyser rett ned vil heller ikke blende de som sitter rundt bordet.

Vil du ha downlights i taket, bør du plassere dem ut mot sidene og vinkle dem inn mot veggen. Da får du et indirekte lys som oppfattes behagelig. Ikke vær for ivrig når du skal ha downlights – for mange vil gi et flatt lys uten kontraster.

Du bør også vurdere andre former for taklys enn downlights, slik som plafonder. Generelt bør du tenke over at takbelysningen bør dekke hele gulvflaten, samtidig som de lyser inn i overskapene. Da får du godt arbeidslys til rengjøring og det blir enklere å finne ting i overskapene.

Kos og hygge i stuen

På stuen bør belysningen planlegges med utgangspunkt i hvor møblene skal stå og hvordan du har tenkt å dele inn i soner. Samtidig bør du ikke låse deg for mye, særlig når det gjelder fastmonterte lyskilder som taklamper og downlights – da blir det fort vanskelig å ommøblere. Generelt bør du dessuten prøve å unngå mørke kroker og vegger.

Downlights kan gjerne være et virkemiddel for å få en jevn grunnbelysning, og på samme måte som kjøkkenet bør de plasseres ut mot sidene og vinkles inn mot veggene for å gi indirekte belysning og å lyse opp bilder eller gjenstander. Du kan gjerne supplere downlights med en taklampe.

Andre belysningstips til stuen er å bruke:

• En vegglampe ved siden av eller bak TV-en. Da får du mindre kontraster og det blir mer behagelig for øynene
• Hengende lamper til å ramme inn spisestuen og salongen
• En god leselampe ved siden av godstolen
• Vegglamper som både lyser opp og ned der du har lav takhøyde. Det gir en følelse av at taket er høyere.

Ro på soverommet

Når du skal velge belysning på soverommet, er det viktig å velge lys som gir deg mulighet til å finne roen. Du kan gjerne ha en taklampe som gir god generell belysning og som kan dimmes, men du bør også supplere med leselamper ved sengen. Både vegglamper, stående lamper på nattbordet og lamper som henger fra taket egner seg. Et tips er å velge en type med tett skjerm slik at lyset blir konsentrert og ikke spres for mye. Da kan den ene ha lyset på for å lese uten å forstyrre den som vil sove.

Vil du ha belysning til garderoben på soverommet, er det best å plassere lyset inne i garderoben. LED-lister er perfekte til denne typen bruk da de gir godt lys og tar lite plass. Et annet alternativ er spotskinner som vinkles mot garderoben slik at du får godt lys når du åpner dørene.

Behov for mye lys på badet

På badet må du kunne lyse opp skikkelig, men også kunne ha et svakt og dempet lysbilde. Alle lyskilder på badet bør derfor ha dimmer slik at du kan justere etter behov.

Baderomsbelysningen bør ellers være forholdsvis hvit. En fargetemperatur på 3000 kelvin er ofte passe da det gir et lys som gjør deg mer opplagt. Med dimmer på lysene kan du typisk justere fra 2700 – 5000 kelvin. Andre tips til belysning på badet er å:

• Bruke lys ovenfra eller fra sidene ved speilet da det gir et godt funksjonslys. Med lys bak speilet får du dessuten dybde.
• Ikke bruk for mange spotter i taket da det kan gi et ubehagelig lysbilde
• Husk at et bad ofte har høyglansede overflater som kan gi refleksjoner. Dette kan både gi positive og negative effekter.

Ute har på mange måter blitt det nye inne, og de siste årene har utviklingen gått i retning av at stadig flere legger ned betydelige midler i å oppgradere og forskjønne uteområdene. Setter vi det litt på spissen, kan vi si at det ikke bare bygges terrasser lenger – i stedet bygger vi helhetlige og sammenhengende uterom som innbyr til bruk året rundt.

Det har blitt mer vanlig å flytte ut elementer som tradisjonelt sett har hørt til innendørs, slik som tepper, puter og gardiner. Denne utviklingen ble forsterket våren 2020. Det handlet både om tidvis svært strenge restriksjoner på hvor mange som kunne være samlet innendørs, samt at reiserestriksjonene førte til at mange tilbrakte mer tid enn vanlig hjemme.

Når oppmerksomheten dreies over mot å lage helhetlige og sammenhengende uterom, krever det imidlertid mer planlegging. Det er ganske enkelt flere elementer å ta hensyn til og du må i større grad tenke slik du gjør når du pusser opp eller rehabiliterer innendørs.

Mål opp og gjør vurderinger av tomten

Det første du må gjøre, er å vurdere tomten og plassen du har tilgjengelig. På samme måte som når du gjør tiltak inne, er det alltid lurt å ha med seg målebåndet slik at du kan sjekke hva slags plass du faktisk har tilgjengelig. Når du får målene ned på papiret kan du starte med å lage enkle skisser av hvordan du ønsker at uterommet skal fremstå – dette er med på å virkeliggjøre prosjektet ditt. I tillegg er det en rask og enkel måte å få en virkelighetsorientering på. Ofte er det nemlig plass til mindre enn du trodde, og det er greit å finne ut av det så tidlig som mulig.

Vind- og solforhold

I tillegg til å ta hensyn til tilgjengelig plass, er det også viktig at du tenker gjennom hvordan forhold knyttet til vind, skygge og sol er på tomten. De færreste ønsker å plassere spiseplassen i hagen et sted der det ofte blåser mye, og det finnes ulike måter å håndtere denne typen forhold på. Én måte å gjøre det på er å plassere plattingen der du skal ha spiseplassen på et lunt sted. Alternativt er det mulig å bygge en levegg for å dempe vinden og stenge for innsyn. Bygger du leveggen på riktig måte vil den heller ikke sperre all utsikt.

For å unngå den verste solen når familien inntar en utendørs lunsj eller middag, kan det også være smart å lage et overbygg. Det er også kjekt å ha dersom regnbygene setter inn akkurat i det grillmaten anrettes på tallerkenene. De siste årene har pergola vært svært populært som overbygg på uteplassen, men det er også mulig å bruke markiser eller bygge en hagestue.

Ta hensyn til terrenget

Husk at det også er viktig å ta hensyn til elementer som ikke lar seg fjerne uten videre. Det kan eksempelvis dreie seg om fjell som ligger oppe i dagen, fine trær du helst vil la stå, murer eller hekker. Har du nivåforskjeller i hagen, bør du vurdere å bruke disse som et utgangspunkt for oppdeling av uterommet. Tidligere var det vanlig å bruke søyler for å utjevne høydeforskjeller og å bygge store terrasser på samme plan, men i dag er det flere som velger å følge terrenget. På den måten får du mer variert uterom med naturlige soner og oppdeling. Har du en flat tomt kan du eksempelvis dele opp i ulike soner ved å bygge

levegger, hagemurer eller plassere ut sittebenker. Lar du klatreplanter vokse i en levegg får du også blomstrende vegger som gjør det ekstra trivelig i hagen.

Husk byggeregler og infrastruktur

Det er fort gjort å la iveren ta litt overhånd når du starter med nye prosjekter, men det er et par ting du absolutt ikke må glemme. For det første er det viktig at du sjekker hvilke byggeregler som gjelder med tanke på avstand til nabotomt, høyde på bygg, avstander med tanke på spredning av brann osv. Her kan du få god hjelp av Direktoratet for byggkvalitet sine nettbaserte veiledningstjenester, men husk også at lokale regler kan gjelde. Sjekk derfor hva som gjelder akkurat der du bor.

Det er også viktig å tenke på infrastruktur som strøm og vann. Vil du eksempelvis bygge et utekjøkken, er det smart å legge frem en vannledning slik at du kan få vann i kranen. De fleste har kun behov for sommervann til et utekjøkken, så det er ikke spesielt komplisert å få til.

Når det gjelder strøm, bør du tenke gjennom hva slags behov du har. Kanskje du ønsker å lyse opp en gangsti av tråkkheller eller vil belyse en fin busk eller et flott tre? Dette må du tenke på tidlig i prosjektet, da det ofte er behov for å grave ned strømkabler. Når det gjelder lys i hagen, er det også viktig å tenke på naboene. Bor du i et tettbygd strøk er det fort gjort at det fine lyset i din hage blir sjenerende for naboen. Når du først er i gang med å legge opp strøm til uteområdene, kan det også være fornuftig å montere en utendørs stikkontakt hvis du ikke har det fra før. Da blir det vesentlig enklere å bruke elektriske apparater som vaffeljern, miksmastere, kjøkkenmaskin osv. på utekjøkkenet.

Enklere dersom du bygger nytt

Å skape et helhetlig uterom krever ofte mye arbeid og penger. Omgjøring av en etablert hage vil for eksempel ofte innebære en del grunnarbeid i form av graving, planering og flytting av masser for at du skal få det slik du vil. Da er det også fort gjort at du finner ut at dreneringen rundt huset burde fornyes eller at det strengt tatt også hadde vært fornuftig å gjøre noe med innkjørselen – og plutselig får pengene bein å gå på.

Bygger du derimot nytt hus, er mange av stegene mot et flott uterom enklere å gjennomføre. Det handler blant annet om at du står mer fritt når det gjelder ting som husets plassering på tomten, plassering av trær/vekster, klargjøring av grunn, fremføring/planlegging av infrastruktur og generell tilpasning mellom utendørs- og innendørsområdene. Dessuten kan du rådføre deg med boligprodusenten og få tilgang til inspirasjon fra andre som har bygget samme eller ganske likt hus som deg. Du får rett og slett en del stordriftsfordeler med på kjøpet dersom du bygger nytt. Frister det å bygge nytt hus, kan du sjekke ut alle våre boligmodeller med fastpris.

Enten du skal bygge deg nytt hus eller rehabilitere et eksisterende, er det mange ting å ta hensyn til. Og det er fort gjort å bli veldig opptatt av ting som møbler, valg av gulv, farger på veggene eller hvilke fronter som passer perfekt til det nye kjøkkenet. Det er selvsagt viktige valg, men det er også andre ting du bør ha i mente. Noe av det viktigste er selve planløsningen i boligen – for det er nemlig en viktig nøkkel til en velfungerende bolig. Hva som oppfattes som en god planløsning vil selvsagt variere fra person til person og familie til familie, men det er likevel mulig å peke på noen karakteristikker som vil gjelde for de fleste:

• Unngå for mange transportsoner
• Prioriter å skape flyt
• Legg vekt på oppbevaring
• Fleksibilitet i fremtiden

Gjør noe med dødsonene og legg vekt på flyten

En god planløsning handler ofte om å få best mulig utnyttelse av kvadratmeterne du har tilgjengelig. Da er det et poeng å unngå for mange transportsoner, slik som korridorer og ganger. Strengt tatt kan ikke slik transportsoner brukes til noe særlig annet enn å bevege seg fra rom til rom. Det er selvsagt viktig i seg selv, men betyr også at det utgjør dødsoner som ikke kan brukes til noe annet. Andre ting som skaper dødsoner, er tradisjonelle åpningsdører. Der du har mulighet, kan du vurdere skyvedører for bedre utnyttelse av plassen. Dette er vektlagt i alle husmodeller fra Hedalm Anebyhus, og studerer du planløsningene på våre 20 fastprisboliger vil du se at det er et minimum av ganger og korridorer.

Det er dessuten viktig å tenke på flyt i planløsningen, og dermed boligen. Flyt kan være et litt abstrakt begrep, men det handler om at det skal være enkelt og logisk å bevege seg rundt i boligen. For eksempel at kjøkkenet i huset er forholdsvis nært inngangen slik at du ikke trenger å traske langt for å komme inn med handleposene. God flyt avhenger av personlige preferanser, og et godt utgangspunkt for å vurdere hva som er god flyt for deg er å tenke gjennom hvilke bevegelsesmønstre du har i løpet av en vanlig dag. Etter å ha gjort dette kan du lage en planløsning som støtter opp under disse mønstrene.

Noe annet som har betydning for flyt, er plassering av og antall stikkontakter, tekniske uttak osv. Å måtte dra frem en skjøtekabel for å få lys i lesekroken eller for å lade telefonen ved siden av sofaen kan skape en god dose daglig irritasjon. Bygger du nytt hus eller gjennomfører større oppgraderinger av det elektriske anlegget i en gammel bolig, er stort sett antallet uttak tatt hånd om i de nyeste normene for elektriske anlegg. Likevel kan det være smart å ta aktiv del i beslutningene om hvor de skal plasseres – og hvorvidt det kan være smart å supplere med noen uttak enkelte steder. Det er alltid mer praktisk, og ofte rimeligere, å gjøre endringer når prosjektet er i gang enn å gjøre det i etterkant.

Tenk på fleksibilitet og oppbevaring

Evnen til langsiktig planlegging er ikke nødvendigvis jevnt fordelt i befolkningen, og det er ikke til å stikke under en stol at det å holde et langsiktig perspektiv kan være ganske krevende. Likevel er det ofte fornuftig, og det gjelder også når du vurderer planløsning i boligen. For å legge til rette for fleksibilitet for fremtiden er det for eksempel ikke lurt å ha for mange små rom. Blir rommene for små er det nemlig ikke så enkelt å innrede dem – med et vindu og en dør som står i «veien» finnes det ofte bare én måte å ordne innredningen på. En typisk situasjon mange står i at, er at de flytter inn i et nytt hus når barna er små og behovet for egen plass er forholdsvis begrenset. Skrur du tiden 10 år fremover er bildet ganske sikkert totalt annerledes, og da vil du sette pris på at barnerommene er såpass store at det er mulig å bruke dem på en måte som møter behovene til større barn og ungdommer. Du skal heller ikke glemme at det kommer en dag da barna flytter – da bør dere fremdeles kunne bruke rommene på en god måte. Hos Hedalm Anebyhus har vi flere husmodeller med romslige soverom, og kan blant annet nevne:

• Frankis
• Haneborg
• Lyris
• Sverrebos

En god planløsning tar dessuten høyde for nok oppbevaringsplass. Dette bør du bruke tid på for å unngå å komme i en situasjon der du ikke har plass til å oppbevare alle tingene som trenger å ryddes bort. Et godt tips til oppbevaringsløsninger, er å gå for integrerte løsninger som lages på mål. Det koster litt mer enn produkter på standardmål, men det ser mye bedre ut og gjør at du får utnyttet tilgjengelig plass på optimal måte. Du har kanskje hatt et garderobeskap med 10-20 cm. uutnytttet mot veggen på den ene siden – er det ikke rart hvordan den plassen fylles opp med diverse rot? Det unngår du med måltilpassede løsninger.

Arkitekttegnede hus med praktiske planløsninger

Velger du å bygge hus fra Hedalm Anebyhus, kan du velge mellom hele 20 ulike arkitekttegnede hus som er nøkkelferdig og prisgunstige – faktisk leveres de til fastpris. Vi vet at folk leser nyheter og hører historier om byggeprosjekter som både går langt over tid og budsjett. Dette ønsker Hedalm Anebyhus å gjøre noe med. Vi vil ganske enkelt gi kundene våre forutsigbarhet rundt hva huset vil koste når det står ferdig og hvor lang tid det vil ta å bygge det.

Alle våre hus er tegnet av erfarne arkitekter med innsikt i smakfulle detaljer og praktisk familieliv – som selvsagt også gjenspeiles i hvordan planløsningene er lagt opp. Hos oss er fleksibilitet en selvfølge, derfor bistår våre arkitekter og ingeniører gjerne med å skape det huset som passer deg og din økonomi.

Vinduene i en bolig dekker ikke nødvendigvis så store arealer av fasaden, men kan stå for veldig mye av boligens varmetap. Derfor jobber vindusprodusentene stadig med å gjøre vinduene så godt isolerte som mulig. Faktisk står ikke de beste vinduene på markedet i dag tilbake for selve ytterveggen når det gjelder isoleringsevne. De er rett og slett utrolig tette og veldig energigjerrige.

Det er selvfølgelig en gledelig utvikling da det gjør boligene våre mer komfortable og bidrar til at vi kan kneppe inn på strømforbruket og spare oss for fyringskostnader. Likevel kommer vi ikke unna at en og annen huseier har blitt overrasket når de har stått opp om morgenen, gnidd søvnen ut av øynene og sett dugg på de nye vinduene. Det er jo sånt som tilhører gamle vinduer i eldre boliger uten god ventilasjon. Men denne typen dugg på vinduene er egentlig bare bra.

For de nye vinduene dugger nemlig på utsiden, ikke på innsiden slik de gamle gjør. Så vi snakker ikke om dugg som varsler om dårlig inneklima eller som fører til at nederste del av vinduene blir fuktige og ødelagte over tid.

Kjøper du hus fra Hedalm Anebyhus kan du velge vinduer med 3-lags glass som leveres med såkalt antidugg-overflate. Her illustrert ved boligmodellen Alpha

Slipper lite varme gjennom

Den eneste ulempen med at det dugger på utsiden av vinduene er egentlig bare at du mister litt utsyn om morgenen. Ellers er et håndfast bevis på at du har veldig godt isolerte vinduer. Godt isolerte vinduer slipper nemlig gjennom svært lite av innendørsvarmen. Det fører til at temperaturen på utsiden av glasset blir lav når det er kaldt ute.

Når det så oppstår værsituasjoner med høy utendørs luftfuktighet, er det fort gjort at det dannes kondens. Da får du dugg på utsiden av vinduet. Som regel skjer det ved kaldt, klart og vindstille vær om våren og høsten – eventuelt ved plutselige væromslag.

Heldigvis forsvinner jo dugg for solen, akkurat som duggen på bladene og i gresset om sommeren. Så det tar ikke så lang tid før du har fullt utsyn igjen, selv om det kan ta litt lenger tid på vinduene som står på skyggesiden av huset. Vil du hindre at duggen oppstår finnes det noen muligheter. Litt skygge fra en persienne eller markise over vinduet hjelper for eksempel veldig.

Velger du å bygge hus med Hedalm Anebyhus kan du dessuten velge vinduer med 3-lags glass som leveres med såkalt antidugg-overflate. Da vil det ikke dugge uansett hvordan værforholdene er – så kan du bare å lene deg tilbake og nyte både varmen og utsynet i det nye huset ditt.

Hus med flatt tak har blitt mer og mer populært, men hva er egentlig greia med denne typen tak?

For det første gir et hus med flatt tak deg muligheten til å utnytte taket til noe annet enn bare å være klimaskjerm for vær og vind. Det mest opplagte er å bygge en takterrasse der du kan nyte late dager i luftige omgivelser. Det er selvsagt fint i seg selv, men kan også være positivt for utnyttelsesgraden på tomten. Bygger du et mer tradisjonelt hus med balkong eller veranda, vil denne konstruksjonen som regel regnes inn i utnyttelsesgraden. Med en takterrasse slipper du unna den bekymringen da terrassen ikke utvider husets fotavtrykk.

Med flatt tak kan du dessuten slippe unna både takrenner og nedløp. Litt enkelt forklart kan vi si at det installeres et avløpssystem på taket som tar unna for regn- og smeltevann. Vannet transporteres ofte til bakken gjennom innvendige nedløp som er skjult i konstruksjonen, men det er heller ikke uvanlig med synlige nedløp.

Funkisbølgen

Populariteten til hus med flate tak henger også sammen med at funkis-stilen har fått en renessanse. Funkis, eller funksjonalismen som den egentlig heter, var på popularitetstoppen fra midten av 1920-taller og frem til rundt 1940. Og selv om flere vil hevde at dagens funkishus ikke er ordentlig funksjonalisme, er det åpenbart at mange har latt seg inspirere av dens form og uttrykk. Den preges av store flater, rette linjer og geometriske former. Og ikke minst, flate tak.

På engelsk blir funksjonalismen gjerne omtalt som modernism eller modern architecture – og hos de fleste boligprodusenter finner du de funkis-inspirerte husene i kategorien moderne hus.

Verdt å være obs på

Flate tak er ikke uten risiko, og de fleste har helt sikkert fått med seg saker om vannlekkasjer og fuktskader. Utfordringene skyldes særlig at denne typen tak ikke får den samme hjelpen fra tyngdekraften som tradisjonelle skråtak. Regn- og smeltevann renner ganske enkelt ikke bort like lett. Det er ikke nødvendig et problem i seg selv, men kan bli det dersom taktekkingen er mangelfullt utført eller begynner å forvitre på grunn av alder og slitasje. Ofte er det også mange skjøter i taktekkingen, med andre ord mange mulige svake punkter.

Derfor bør du alliere deg med kompetente samarbeidspartnere som bruker solide produkter når du skal bygge hus med flatt tak. Bygger du hus med Hedalm Anebyhus kan du være sikker på at det flate taket ditt blir helt tett og holder i mange år.

Har du allerede hus med flatt tak – husk på dette:

• Sjekk at det ikke ligger vanndammer på taket etter regnvær
• Rens nedløp og sluk jevnlig for å unngå at de går tett
• Sjekk taket for sprekker og utettheter et par ganger i året

Eventuelle utettheter bør ikke repareres med fugemasse. Ta heller kontakt med en taktekker for å sørge for en varig og holdbar reparasjon.

Sjekk ut noen av våre hus med flatt tak her, eller våre fastprishus i funkisstil her.

Med spiler i taket

De aller fleste velger enten gipsplater eller en type panel når de skal kle innvendige himlinger. Disse materialene er de fleste godt kjent med og de er raske og enkle å montere. Det finnes imidlertid også andre muligheter, og én av dem er det som kalles spilehimling.

Hvis du ikke vet hva en spilehimling er, kan du for eksempel tenke deg et rekkverk med liggende lekter plassert forholdsvis tett. Altså er det litt luft mellom hver lekt. Bruker du litt andre materialer, setter lektene litt tettere og monterer dem i taket har du litt enkelt forklart laget en spilehimling. Denne typen himling er særlig utbredt i offentlige bygg og næringsbygg, men er også å finne i stadig flere privatboliger.

Et moderne valg

Det skyldes sannsynligvis at det både er moderne, stilrent og bidrar til å bryte opp i glatte vegg- og takflater. Det er et valg som skiller seg litt ut fra mengden. Med spiler i taket får du faktisk også en del fleksibilitet med tanke på ønsket sluttresultat. Faktorer som har betydning for utseende er:

• Tykkelsen på spilene
• Avstanden mellom dem
• Valg av overflatebehandling
• Valg av tresort

Det mest vanlige er å bruke spiler med tykkelse fra omtrent to centimeter til litt over tre centimeter – med en avstand på ca. 1 centimeter mellom hver spile. Her er det imidlertid fullt mulig å eksperimentere for å finne tykkelse og avstand som passer for akkurat din smak og ditt behov.

Hva angår overflatebehandling er det som med det meste annet av treverk. Spilene kan både lakkeres, oljes, pigmenteres/tones og males. Som regel er det en fordel å få spilene levert ferdigbehandlet da det blir krevende å komme til med pensel eller liknende når de først er henger i taket.

Spilene kan lages av ulike typer tresorter og det mest vanlige er ask, eik eller furu. Det finnes imidlertid også produsenter som lager spiler i treslag som lønn, bjørk, valnøtt, kirsebær, bøk og poppel. Går du i byggevarehandelen for å kjøpe spiler på egenhånd skal du se etter det som kalles for glattkant.

God akustikk

Det er vanlig å bruke en akustikkduk baker/over spilehimlinger. Dukens oppgave er å absorbere lyd, redusere romklang og forbedre akustikken. Det kan være en fordel i en tid der mange velger bort innredningsdetaljer som tradisjonelt har bidratt til å dempe lyd – for eksempel tykke gardiner og gulvtepper. Duken gir også en ensartet og rolig bakgrunn mellom spilene.

En spilehimling er selvsagt ikke til hinder for å montere lys i taket, enten du vil ha spotter, hengelamper eller andre typer belysning. En stilig mulighet er dessuten å felle inn LED-striper mellom enkelte av spilene for å lage en litt utradisjonell takbelysning. Det er heller ikke noe i veien for å montere ventiler til ventilasjonsanlegg eller andre tekniske installasjoner i en spilehimling.

PS! Husk at det er fullt mulig å bruke akkurat den samme metoden for å lage spilevegger, her er det kun fantasien som setter grenser!

Eller noe helt annet!

Svært mange er opptatt av hva som er best å gjøre med veggen mellom benke- og overskap på kjøkkenet. Et tradisjonelt valg er fliser, men det finnes også en hel rekke andre valgmuligheter.

Én mulighet er å bruke glassplate over kjøkkenbenken, fortrinnsvis herdet glass for å unngå skader dersom uhellet skulle være ute og glasset skulle knuse. Med glass som bakplate får du både en slitesterk og rengjøringsvennlig overflate. Dessuten gir det formidable muligheter til å la kreativiteten råde. Hva med å sette opp en stilig tapet eller male veggen bak i en sprek farge? Med glass kan du gjøre som du vil – og bytte motiv på et senere tidspunkt hvis du vil.

Glassplate over kjøkkenbenken kan også leveres med matt finish, eventuelt ferdig lakkert i ønsket farge.

Kjøkkenplater og stål

De siste årene har det også åpnet seg en hel verden av kjøkkenplater. De er spesifikt beregnet på montering mellom benke- og overskap og finnes i en rekke ulike utførelser. Mulighetene spenner fra ulike flismønstre via betongimitasjoner og ferdige trykk til ensfargede plater. Montering av platene går svært raskt da de er tilpasset standard avstand mellom benk og overskap og kun trenger å limes eller skrus fast.

Selv om du også får kjøkkenplater med imitasjoner av børstet stål, kan det jo hende du vil ha ekte vare. Det er selvsagt mulig, for eksempel ved å kontakte en lokal blikkenslager og få dem til å lage stålplater på mål. Det må ikke være børstet stål, men kan like gjerne være polert/rustfritt for å få en mer høyglanset finish. Både børstet og polert stål gir god refleksjon av lyset og skaper et inntrykk av større romfølelse.

Vil du ha betong-looken, men ikke har betongvegger? Da kan du for eksempel prøve deg frem med mikrosement. Det er produkt som har blitt meget populært de siste årene, mye fordi det er så anvendelig og forholdsvis lett å bruke.

Det beste av flere verdener

Du skal heller ikke glemme at det er mulig å kombinere ulike materialer. I områder som skal tåle litt mer juling, slik som bak platetoppen og vasken kan du for eksempel ha glass eller stål. På resten av veggene kan du for eksempel gå for trepanel, tapet, malt gips, murpuss eller noe annet. Det finnes egentlig ingen fasit, så dine egne behov og ønsker er det avgjørende.

Vedovn eller peis er noe man kan finne i de fleste hjem. Fyring med ved er en utbredt tradisjon i Norge og de fleste har enten montert et ildsted eller har muligheten til å gjøre det. Nye hus som er godt isolerte og utstyrt med moderne varmeløsninger har gjerne også mulighet for vedfyring. Faktisk er hovedregelen for nye boliger at de skal bygges med skorstein for å ha mulighet til en sekundær varmekilde.

Oppvarmingsbehovet er viktig

Enten du bygger nytt og skal kjøpe et ildsted eller du vil bytte ut det gamle, bør du starte med å gjøre en vurdering av oppvarmings- eller varmebehovet ditt. Det er ikke nødvendigvis en vanskelig oppgave, men krever at du har en viss innsikt i din egen bolig. Det er spesielt viktig å å tenke gjennom:

• Hvor godt isolert boligen er
• Hvor stort areal som skal varmes opp

Disse to punktene gir deg nemlig en pekepinn på hvor stort varmebehovet ditt er. Det er vanskelig å gi noen generelle svar på varmebehov, men enkelte legger til grunn følgende for boliger fra ulike tidsperioder:

• 1960-tallet og eldre: ca. 80 watt per m2
• 1980- og 1990-tallet: ca. 60 watt per m2
• 2000 og nyere: ca. 30 watt per m2

To hus av lik størrelse fra samme tidsperiode kan imidlertid ha svært ulike varmebehov pga. forskjeller som følge av etterisolering og modernisering. Derfor er det viktig å gjøre en selvstendig vurdering. For å finne ut hvor stor effekt det er på ulike ovner må du sjekke de tekniske spesifikasjonene. Alle ovner som selges i det norske markedet skal oppgi effekt.

Tenk dessuten gjennom hvorvidt ildstedet skal fungere som hovedoppvarming eller være tilleggsvarme. Det kan ha mye å si for hva du velger – og husk at det sjeldent er lurt å velge for stor ovn. Da risikerer du at det blir alt for varmt når du fyrer for fullt. Faktisk kan det være lurt å velge et ildsted med litt mindre effekt enn varmebehovet tilsier.

Design, utseende og plassering av ildsted

Selvsagt spiller også design og utseende en rolle for valget du tar. Her finnes det noe for enhver smak:

• Tradisjonelle vedovner, gjerne i støpejern, som gir god og langvarig varme. Vedovner har ofte lite innsyn til bålet på grunn av små dører med små glassfelt. Mange av disse ovnene er forholdsvis kompakte og enklere å plassere.
• Peisovner med større glassdører for godt innsyn. Særlig de høye typene peisovner har vært populære de siste årene.
• Peisinnsatser som mures inn og kan lages til et unikt ildsted. De krever imidlertid ofte en del plass.

Husk også på at ting som vekt, avstand til brennbart materiale, størrelse på brannmur, tilkobling til skorstein osv. kan påvirke valget. Enkelte ovner er for eksempel så tunge at de må stå på et fundament. I nyere hus kan det dessuten være nødvendig med en egen kanal for tilførsel av frisk luft til ovnen.

Vi anbefaler at du leser monteringsanvisningene og forhører deg med fagfolk for å være sikker på at du velger en ovn du faktisk kan montere der du vil.

Når du er på besøk i eldre hus vil du som regel legge merke til at de er bygget med kjeller, altså en hel etasje under bakkeplan. Besøker du derimot et nytt hus eller blar i en katalog fra en boligprodusent, vil du ganske raskt finne ut at de ikke har kjeller. Det nærmeste du kommer er typisk at hus som er bygget på skrånende tomter er har en delvis nedgravd førsteetasje. Hvorfor er kjeller helt ut, egentlig?

Ta en titt på utvalget vårt av 15 fastprisboliger her.

Kjeller er noe vi ikke lenger trenger

Tidligere ble kjellere gjerne brukt til oppbevaring av matvarer, som vaskerom, til oppbevaring osv. I dag har vi maten i kjøleskap og fryseboks på kjøkkenet, vi lager lyse og trivelige vaskerom i nærheten av soverommene og vi bygger sportsboder, annekser og garasjer slik at vi kan oppbevare tingene våre nært der de skal brukes.

Slik sett er kjelleren på sett og vis overflødig. Tall fra Prognosesenteret viser dessuten at økt innslipp av dagslys er noe av det viktigste for norske boligeiere når de blir bedt om å vurdere kvaliteter de vil ha i sin neste bolig. Det betyr i praksis flere og større vinduer – noe som skal godt gjøres å få til i en kjeller. Dermed er det nok ikke så aktuelt å bygge kjeller for å bruke den som oppholdsrom heller.

Hus uten kjeller blir rimeligere og krever mindre vedlikehold 

Å bygge en kjeller betyr mer arbeid og dermed større kostnader. For at du skal få en hel etasje under bakkeplan må det graves mer enn det er behov for når du bygger uten kjeller. Selve gravejobben blir altså mer kostbar i utgangspunktet. Skal du fjerne mer masse øker også sjansen for å møte på uforutsette hindringer. Det kan gjøre jobben enda dyrere. I tillegg får du økte utgifter til å transportere bort de utgravde massene.

Når byggingen setter i gang vil ekstra jobb og materialer til forskaling og støping av vegger også bidra til å øke kostnadene. Både gravingen og konstruksjonen av kjelleren gjør dessuten at byggeprosessen tar lenger tid.

I sum er det altså ikke sikkert nytten ved å bygge en kjeller overstiger kostnadene du må ta for å gjøre det.

Risikokonstruksjon og rømningsveier

Selv om vi har kommet langt i å håndtere fuktproblematikk og drenering rundt kjellere, er det heller ikke til å komme unna at etasjer under bakkeplan er mer risikable enn konstruksjoner over bakkeplan. Gjøres arbeidet riktig trenger du ikke bekymre deg nevneverdig, men over tid vil du måtte påregne å skifte ut drensledninger og isolasjon. Det kan godt være flere tiår til det blir nødvendig, men i et livsløpsperspektiv betyr det uansett økte vedlikeholdskostnader.

Ser vi det i et sikkerhetsperspektiv, er det også mer mer krevende å etablere rømningsveier fra en kjeller. I tillegg til å kunne rømme via trappen til første etasje må du også ha en rømningsvei i kjelleren. Enten ved å sette inn en dør i kjellerveggen og lage trapp opp til bakkeplan eller bruke et godkjent rømningsvindu på minimum 0,5 meter bredde og 0,6 meter høyde. Et rømningsvindu er den rimeligste løsningen, men også vanskeligst å komme seg ut gjennom.

Slik holder du kontroll på kostnadene

Hva koster det å bygge et nytt hus? Helt fra start? Det første som må være på plass er tomten den skal bygges på. Så må man finne ut hvilket hus man vil ha. I dag kan man velge mellom et stort utvalg ferdighus som er klare til å bygges rett på tomten din. Det er også en del andre ting det kan være lurt å være forberedt på både før byggeprosessen starter, og under selve byggeprosessen.

Å bygge nytt hus er et av ditt livs største investeringer. Det er en tidskrevende prosess og du må regne med å måtte ta mange valg – små som store. Da vil det lønne seg og ha en god struktur rundt hele prosessen for å ikke miste oversikten. En god struktur ved bygging av nytt hus starter med boligprodusenten og entreprenøren. Her bør du holde tett kontakt og en god dialog i de ulike fasene av prosjektet. God kommunikasjon skaper tillit og åpenhet som gjør det enklere å snakke sammen om ulike aspekter ved byggeprosessen. Vær aktiv, still spørsmål og følg opp dersom det er noe du lurer på. Samtidig må dere huske på viktigheten av å skille på rollene og stole på at hver enkelt aktør ivaretar sitt ansvar på avtalt måte.

Endringer og tilvalg påvirker kostnaden på det nye huset

Alle ferdighus representerer et utgangspunkt som kan endres på. Når du da skal bygge et nytt hus har du muligheten til å gjøre endringer og tilvalg på ditt nye drømmehus. Dette er ofte relevant for de fleste, men innebærer ofte at kostnadene øker. Og mange bekker små gjør en stor å, så summen av alle endringer og tilvalg kan bli store. Så hvordan kan du holde kontroll på hvor mye det koster å bygge nytt hus?

Dette er kanskje den viktigste grunnen til hvorfor det er lurt å ha god struktur og oversikt over prosjektet. Du bør ha en klar oversikt over hva de ulike endringene totalt vil koste før du bestemmer. Om du vil oppgradere kjøkkenet, flytte en vegg eller endre på planløsningen, så bør dette skrives ned i en totaloversikt. Dette gir deg kontroll på sluttsummen så du slipper noen overraskelser. Alle endringer og tilvalg må diskuteres med boligprodusenten og sluttresultatet bør være en økonomisk plan som viser alle kostnader i prosjektet. Denne planen, sammen med budsjettet dere har til rådighet, er viktige styringsverktøy for den videre prosessen.

Du får blant annet bruk for det dersom det blir aktuelt å gjøre endringer underveis i byggeprosjektet. Hvis dere i tillegg er nøye med å passe på at endringer og tilvalg underveis kommuniseres skriftlig, blir det enklere å holde oversikt med hvordan totalprisen påvirkes. Muntlige avtaler og overslag bør unngås. Selv om ingen mener noe vondt med det, er det fort gjort at det skaper uklarhet i en hektisk byggeperiode.

Forhold ved tomten 

Tomten kan ha mye å si for hva kostnaden blir når du skal bygge et nytt hus. Mange har opplevd at klargjøring av tomten utløser kostnader som velter det planlagte budsjettet. Det kan være utfordrende å estimere hvor mye arbeid som kreves for å gjøre tomten klar for bygging. Har du en krevende tomt eller det dukker opp uforutsette problemer kan det fort påløpe store kostnader i denne delen av prosessen. Derfor er det viktig å gjøre så gode undersøkelser som mulig på forhånd på tomten som det nye huset skal bygges på. Gjør det du kan for å få en avtale med graveentreprenøren som reduserer risikoen for økte kostnader.

Andre forhold ved tomten handler om hva du faktisk kan bygge. Her er det viktig å ha et forhold til blant annet utnyttelsesgrad og hva reguleringsplanen for området sier. Begge deler gir nemlig føringer for hva du faktisk kan bygge på tomten, eksempelvis hva angår størrelse og høyde på det nye huset ditt. Det kan påvirke totalprisen ettersom dere kan bli nødt til å gjøre endringer på huset for at det skal imøtekomme kravene. Gjør en skikkelig jobb sammen med boligprodusenten i dette steget av prosessen. Dette reduserer risikoen for ubehagelige og kostbare overraskelser senere.

Vi i Hedalm Anebyhus tilbyr et stort utvalg ferdighus med fleksible løsninger om ønskelig. Se våre hus her.

Solskjerming kan dekke flere behov

Solskjerming kan ha mange funksjoner i boligen din. Mange norske boliger har store vindusflater som slipper inn mye naturlig dagslys. Dette har mange positive effekter på oss, men samtidig slippes det også inn mye solvarme. I noen tilfeller kan dette bli ubehagelig, da sterkt sollys også kan være irriterende og plagsomt i mange tilfeller.

Begge deler kan du gjøre noe med ved å installere solskjerming. Det finnes mange ulike typer solskjermingsprodukter på markedet, noe som gir deg muligheten til å finne en som passer både ditt behov og personlige smak! Før du går ned i detaljene på de ulike typene bør du tenke gjennom hva du egentlig vil skjerme deg mot. Er det viktigst å skjerme seg for solvarme eller sollys? Det kan ha mye å si for om du bør gå for utvendig eller innvendig solskjerming.

Innvendig eller utvendig solskjerming?

Utvendig solskjerming er best egnet dersom behovet i første rekke er å skjerme mot varmen fra sollyset. Med utvendig solskjerming stoppes varmen før den i det hele tatt kommer inn i huset.

Innvendig solskjerming vil også stoppe noe av solvarmen, men ikke like effektivt som de utvendige variantene. Men er primærbehovet å stoppe sollyset fra å komme inn i rommet, er innvendig solskjerming et helt utmerket valg. For eksempel når du ser på TV eller sitter med PC’en.

Utvendig solskjerming

Både ut- og innvendig solskjerming finnes i en rekke ulike varianter. Screens har blitt svært populære som utvendig solskjerming de siste årene. Det er utvendige rullegardiner som går opp og ned på et skinnesystem. De låses stramt fast ved hjelp av spesielle glidelåser når de er rullet ned. Screens kan integreres i fasaden og dermed være helt usynlige når de ikke er i bruk.

Mer klassiske løsninger for utvendig solskjerming er markiser og persienner. Markiser stopper solen effektivt, beskytter mot regn og snø. Det kan i tillegg fungere som alternativ til et overbygg. Persienner på sin side tar lite plass og er det mest effektive for å stoppe solvarme ettersom de kan blokkere opp til 90 prosent av solstrålene.

Innvendig solskjerming

Når det gjelder innvendig solskjerming er det også flere varianter å velge mellom, blant annet rullegardiner, plissé/duettgardiner, lameller og persienner. Alle gjør en god jobb med å stoppe sollys, men vil du stoppe mest mulig av solvarmen bør du gå for rullegardiner eller persienner.

Mange solskjermingsprodukter kan dessuten styres på ulike måter – og de kan kobles opp mot ulike smarthussystemer. Det bør du også tenke gjennom før du handler.